Foto: Hildegunn Bernsen
Det er jo kjent at SV og KrF har forskjellige verdigrunnlag og på enkelte områder helt ulike syn på virkeligheten. Likevel deler partiene noen viktige grunnprinsipper innen f. eks. miljø og klima, eldreomsorg, fattigdomskamp og ivaretakelse av barns rettigheter. Så har vi til felles en grunnleggende oppfatning om rettferdighet og en samaritansk holdning, eller kort sagt så har vi hjerte.
Vi er begge også kjent med den faktiske betydningen av begrepet «svakerestilte», som er at mennesker som oftest blir stilt i en svak posisjon av andre mennesker i motsetning til å være naturlig «svake».
At KrF har lagt seg mot høyresiden har derfor vært vanskelig å svelge for venstresiden, fordi dette neppe kan sies å være forenlig med et kristent verdigrunnlag der hensyn til miljø, samfunnsansvar og svakerestilte parter er viktig og egoisme ikke er en dyd.
Det er derfor både overraskende og oppløftende at Knut Arild Hareide setter sin politiske karriere på spill over sin samvittighet. Selv om det er andre faktorer til stede – for eksempel hans mistanke om at grasrota i partiets velgersoner er mer skeptiske til høyresiden enn før antatt – vitner hans nåværende ultimatum om stort mot, stor tro og stor integritet. Det er sjelden kost på den politiske arena.
Hareide ser ut til å ha fått nok av nåværende regjerings tilnærmet utilslørte kurtisering av de mektigste i samfunnet på bekostning av helt vanlige folk. Noe lenger unna Jesus må man gå ganske langt etter. Han har nå bekreftet at hvis ikke partiet legger om kursen så går han av. Et slikt utsagn står det respekt av, uansett utfall.
La oss nå håpe at dette går veien, slik at KrF virkelig kan sies å bygge på et kristent livssyn. Heia Hareide!