Hareides hine hårde

hareide
Foto: Hildegunn Bernsen

Det er jo kjent at SV og KrF har forskjellige verdigrunnlag og på enkelte områder helt ulike syn på virkeligheten. Likevel deler partiene noen viktige grunnprinsipper innen f. eks. miljø og klima, eldreomsorg, fattigdomskamp og ivaretakelse av barns rettigheter. Så har vi til felles en grunnleggende oppfatning om rettferdighet og en samaritansk holdning, eller kort sagt så har vi hjerte.

Vi er begge også kjent med den faktiske betydningen av begrepet «svakerestilte», som er at mennesker som oftest blir stilt i en svak posisjon av andre mennesker i motsetning til å være naturlig «svake».

At KrF har lagt seg mot høyresiden har derfor vært vanskelig å svelge for venstresiden, fordi dette neppe kan sies å være forenlig med et kristent verdigrunnlag der hensyn til miljø, samfunnsansvar og svakerestilte parter er viktig og egoisme ikke er en dyd.

Det er derfor både overraskende og oppløftende at Knut Arild Hareide setter sin politiske karriere på spill over sin samvittighet. Selv om det er andre faktorer til stede – for eksempel hans mistanke om at grasrota i partiets velgersoner er mer skeptiske til høyresiden enn før antatt – vitner hans nåværende ultimatum om stort mot, stor tro og stor integritet. Det er sjelden kost på den politiske arena.

Hareide ser ut til å ha fått nok av nåværende regjerings tilnærmet utilslørte kurtisering av de mektigste i samfunnet på bekostning av helt vanlige folk. Noe lenger unna Jesus må man gå ganske langt etter. Han har nå bekreftet at hvis ikke partiet legger om kursen så går han av. Et slikt utsagn står det respekt av, uansett utfall.

La oss nå håpe at dette går veien, slik at KrF virkelig kan sies å bygge på et kristent livssyn. Heia Hareide!

Hurtigruten AS prøver igjen å kutte ut Mehamn – truer utbygging i kystkommuner, slaktes av Kystverket

Hurtigruten

I forbindelse med Kystverkets bygging av molo i Mehamn finansiert over NTP (nasjonal transportplan) har det vært en lang dragkamp mellom Kystverket og Hurtigrutens ledelse. Ikke mellom Hurtigruten AS’ kapteiner og Kystverkets havneingeniører, men på ledelsesnivå.

Dette er til bekymring for langt flere steder enn Mehamn. Hvis Hurtigruten AS får viljen sin er det flere havner som kan stå for fall – de mest åpenbare er Berlevåg og Vardø, men også Finnsnes og Kjøllefjord.

Hurtigruten AS’ ledelse påstår at ny molo i Mehamn – som allerede er redusert fra 100 meter til 60 meter på grunn av Hurtigrutens egendefinerte krav, og tross mengder av ytterligere tilpasninger for Hurtigruten – vil føre til «et sikkerhetsmessig kritisk punkt», en definisjon som er et viktig skritt når man vil kutte ut en ulønnsom havn.

Hurtigruten AS’ brev til Kystverket, Samferdselsdepartementet og Gamvik kommune kan lastes ned her (pdf).

Ingen verken kan eller bør overprøve kapteiner, men ledelsen i Hurtigruten AS har de siste årene konsekvent misbrukt denne naturlige autoriteten for å få det til at Hurtigruten AS anløper når Hurtigruten AS har lyst til det. Helst uten trekk i de gigantiske vederlag de høster for å opprettholde kystruten Bergen-Kirkenes.

Hurtigruten AS har selv endret sine sikkerhetsmarginer og gjennomført endringer på sine skip som medfører redusert manøvreringsevne. De opererer derfor med sin egen definisjon av sikkerhet og marginer som avviker fra Kystverkets såkalte farledsnormal. Og farledsnormalen tilsier at det er fullt mulig å anløpe Mehamn for Hurtigrutens nåværende flåte.

Kystverket skriver i sitt tilsvar (link til hele dokumentet lenger ned) at:

«Kystverket står derfor for at dagens løsning med molo A60 fra Hamneset er tilrettelagt slik at det er grunnlag for meget få om noen kanselleringer ut over de typer kanselleringer som har vært før moloen ble etablert.»

Det er sjelden man får så klart svar fra en statlig instans.

De naturlige spørsmålene er derfor:

1) Hvis Hurtigruten AS sin flåte ikke lenger har den beskaffenhet som kreves for å drive kystruten Bergen-Kirkenes, hvorfor har selskapet levert anbud på ruten?

2) Hvorfor skal ett privat rederi tillates å bruke vilkårlige begrunnelser til å unngå anløp og true små kystkommuner til å si nei til statlige investeringer på hundrevis av millioner – når staten allerede har en fagetat (Kystverket) som har både myndighet og kompetanse til å definere forholdene på Norges kyst?

Kystverket slakter nemlig – på en høflig måte – Hurtigrutens argumenter i sitt tilsvar (pdf).

Den andre tilbyderen på kystruten – Havila – har heller ikke tatt noen forbehold om Mehamn.

I Kjøllefjord skal det også bygges ny NTP-finansiert molo. Skal vi si nei takk til den hvis Hurtigruten AS antyder at den kan føre til tap av anløp?

Som bakteppe til alt dette ligger rettssakene som Hurtigruten AS startet mot nesten alle kommuner med hurtigruteanløp for å slippe å bidra til infrastrukturen – og som Hurtigruten AS tapte så det sang. Hurtigruten er din venn, men Hurtigruten AS er definitivt ikke det. Vi kan bare håpe at Havila kommer med fire litt mindre kyniske båter i 2021.

Det bør derfor være klart at om selskapene som driver kystruten skal utføre sin samfunnsoppgave, så er det oppdragsgiver – altså Samferdselsdepartementet – som må sørge for at avtalene opprettholdes.

Og da kan de ikke skylde på at de ikke kan noe om sjøfart og derfor er prisgitt leverandørenes forklaringer. De eier jo Kystverket – som har peiling.